Med et manuelt anti-innvendig bakspeil som eksempel, er hovedstrukturen illustrert i figuren. Typiske under-komponenter inkluderer speilrammen, speilelementenheten, speilhuset, justeringsspaken, sfærisk deksel, speilarmen og monteringsbasen.
Det innvendige bakspeilet er primært plassert i området foran frontruten, og gir føreren utsikt over området bak kjøretøyet. Den monteres vanligvis ved å koble speilets monteringsbase med en tilsvarende base festet til frontruten-ved hjelp av metoder som klikk-ringforbindelser eller skruefesting.
Tips: For manuelle anti-innvendige bakspeil aktiveres anti-refleksfunksjonen ved å vippe på justeringsspaken.
Samsvar med synsfelt: Primære ytre speil i klasse II må tillate føreren å se en veibredde som er større enn eller lik 5000 mm i en avstand på 30 m bak øyepunktet på både fører- og passasjersiden, samtidig som de dekker et område 4 m bak øyepunktet med en bredde på 1 m.
Aerodynamisk stil: Speilhuset og kjøretøykroppen danner en divergerende "V--form" for å redusere luftstrømmen. koblingsarmen holdes så tynn som mulig for å minimere turbulens; og en klaring på større enn eller lik 40 mm opprettholdes mellom huset og basen for å redusere vindstøy.
Plasseringskrav: Synsfeltet må dekke målområdet under normale sitteforhold; speilet må være plassert innenfor sidevinduets viskerfeieområde; og sidefremspringet må være mindre enn eller lik 250 mm (når den nederste kanten er mindre enn eller lik 1800 mm fra bakken ved full belastning).
Sikkerhetsdesign: Den utvendige formen må unngå skarpe fremspring for å beskytte fotgjengere og passasjerer under en kollisjon, samtidig som den sikrer funksjonell ytelse på tvers av ulike klimatiske forhold.